Meld deg på her eller send oss en epost.

Meldingene sendes som tekstmeldinger. De kan virke knappe, men det er fordi meldingene kan ikke overstige 160 tegn. Melding om kokevarsel sendes ut så snart det er mistanke om at vannkvaliteten ikke er som den skal. Melding om feil som f.eks brudd sendes ut så snart en har en viss oversikt over situasjonen.

Vi har en plikt gitt av drikkevannsforskriften¹ til å varsle dersom vannkvaliteten blir lav. Det anbefales derfor sterkt at du melder deg på denne varsel-listen.

Hvis du ikke har vann lagret i egenberedskap, så tapp opp godt med vann slik at du klarer deg i perioden vanntilførselen er varslet å være borte eller være ustabil. Det er også lurt å ha noen bøtter med vann ved do. Et planlagt vannavstengning i et område varer sjelden mer enn en arbeidsdag.

Det kan være lurt å stenge hovedvannkranen i boligen. Er dette vanskelig å få gjort, unngå å tappe varmt vann for å hindre grums til varmtvannstanken. Trekk heller ikke ned i do for å unngå å få det inn i toalettsisternen. Skyll heller ned med vann fra bøtter du har fylt opp på forhånd. Sett ikke på oppvaskmaskin eller vaskemaskin av samme grunn. Har du blandebatteri på dusjen ol ikke bruk dette heller.

Når vannet er tilbake kan det være skittent og brunt. Åpne hovedvannkranen igjen og få spylt ut det urene vannet. Det er best å åpne vannkranen nærmest vanninntaket ditt (så lenge denne kranen ikke har blandebatteri) for å slippe ut luft og spyle ut partikler. Ofte er dette utekranen (ikke bruk den om vinteren for da kan den fryse). Spyl til vannet er klart. Ta ut og rens kransilen i denne krana hvis den har. Den sitter helt ytterst og kan ofte skrus av med fingrene. Hold alle andre vannkraner stengt til vannet renner rent fra denne kranen.

Spyling av ledningsnettet må gjøres med jevne mellomrom, for å vedlikeholde vannledningsnettet og sikre god kvalitet på drikkevannet. Spyling er nødvendig for å fjerne belegg som normalt gror over tid i vannrørene, og for å bytte ut gammelt vann i endeledninger med lite forbruk. Hvor ofte dette må gjøres er svært avhengig av den gjennomsnittlige hastigheten i området. Ledninger med lav hastighet må rengjøres oftere.

Spylingen foregår fra kummer spredt utover anlegget. Under spylingen åpnes det ventiler i kummene slik at det spyles ut store mengder vann på kort tid. Vannet i vannledningene får da så stor hastighet at det tar med seg det som er blitt avleiret på innsiden av rørveggen. Det spyles til vannet er blitt klart.

Under spyling vil vannet være tilgjengelig, men vanntrykket kan bli lavere og noen kan miste vannet helt i en liten periode. Vannet kan bli misfarget under spyling og en stund etter. Dette er humus, biofilm og evt. rust som har løsnet fra vannrørene. Spyling varer vanligvis ikke mer enn en time eller to.

Under spylingen kan du gjerne stenge stoppekranen for ikke få misfarget vann inn i rørene i boligen. Hvis du må bruke vann fra kranen vær sparsom så det er nok vann til spylingen og de andre medlemmene. Men unngå å tappe varmt vann for å hindre at det kommer inn i varmtvannstanken. Trekk heller ikke ned i do for å unngå å få det inn i toalettsisternen. Skyll heller ned med vann fra bøtter du har fylt opp på forhånd. Sett ikke på oppvaskmaskin eller vaskemaskin av samme grunn. Har du blandebatteri i dusjen ol ikke bruk dette heller.

Etter spyling kan vannet i din private vannledning være misfarget. Spyl det ut ved å åpne kaldvannet på vannkranen nærmest vanninntaket/stoppekranen din, så lenge denne kranen ikke har blandebatteri (velg da den en annen). Ofte er utekranen nærmest stoppekranen, men ikke bruk den om vinteren for da kan den fryse. Kjellerkraner er ofte også nær vanninntaket. Spyl til vannet er klart. Ta ut og rens kransilen i denne krana hvis den har. Den sitter helt ytterst og kan ofte skrus av med fingrene. Hold alle andre vannkraner stengt til vannet renner rent fra denne kranen.

Spyling av inntaksdammen, eller dammen som vi kaller den, er nødvendig med jevne mellomrom for å sikre god kvalitet på drikkevannet. Spylingen gjør at vannet er så rent som mulig før renseprosessen starter og øker dermed vannkvaliteten. Spylingen fjerner sedimenter² fra bunnen av dammen. Det kan derfor forekomme misfarget eller grumsete vann under og en tid etter spylingen. Spylingen varer vanligvis hele dagen for det er en stor jobb for tilsynet.

Alt vannet i inntaksdammen tømmes og det går med mye vann til spylingen. Og det tar noe tid før inntaksdammen er fylt opp igjen. Under spyling vil vannet være tilgjengelig, men vanntrykket kan bli lavere og noen kan miste vannet helt i en liten periode. Vi oppfordrer derfor alle til moderat forbruk slik at alle har vann til det mest nødvendige.

Under spylingen kan du gjerne stenge stoppekranen for ikke få grumsete vann inn i rørene i boligen. Hvis du må bruke vann fra kranen vær sparsom så det er nok vann til spylingen og de andre medlemmene. Men unngå å tappe varmt vann for å hindre at det kommer inn i varmtvannstanken. Trekk heller ikke ned i do for å unngå å få det inn i toalettsisternen. Skyll heller ned med vann fra bøtter du har fylt opp på forhånd. Sett ikke på oppvaskmaskin eller vaskemaskin av samme grunn. Har du blandebatteri i dusjen ol ikke bruk dette heller.

Etter spylingen er det best å åpne vannkranen nærmest vanninntaket ditt (så lenge denne kranen ikke har blandebatteri) for å spyle ut grumset. Ofte er dette utekranen (ikke bruk den om vinteren for da kan den fryse). Kjellerkraner er ofte også nær vanninntaket. Spyl til vannet er klart. Ta ut og rens kransilen i denne krana hvis den har det. Den sitter helt ytterst og kan ofte skrus av med fingrene og skylles ren. Hold alle andre vannkraner stengt til vannet renner rent fra denne kranen.

Finn ut om feilen i boligen eller hos vannverket

• Dersom boligen har lekkasje-sikring (vann-varsler), sjekk om denne har stengt vannet. Er boligen bygget etter 2010 skal den ha det montert. Sjekk for vannsøl der du har lekkasje-sikring. Vanlige steder er oppvaskmaskin og andre vann-installasjoner i rom som ikke har sluk.
• Har naboen vann? Har naboen vann, men ikke du kan det være problemer med stikkledningen inn til boligen (det er din vannledning som går fra vannverkets ledning til grunnmuren din). Gå ut og se etter en lekkasje på tomten din, finner du en så fall ta raskt kontakt med en rørlegger og raskt ring teknisk leder hos oss for det kan trekke forurenset vann inn i vannverkets ledningsnett. Vi må varsle medlemmene så de ikke drikker urent vann.
• Har ikke naboen heller vann det er det stor sannsynlighet for at problemet er på vannverket.
  • Har vi sendt ut en tekstmedling med varsel om planlagt vedlikehold tidligere?
  • Har vi nylig sendt ut en sms, en Facebook-oppdatering eller skrevet noe på forsiden av nettsiden?
  • Det er sannsynlig vi er på saken allerede selv om vi ikke har rukket å varsle medlemmene. Anlegget varsler om en rekke feil. Det kan ta litt tid før vi sender ut sms. Tilsynspersonalet må finne feilen før vi kan varsle medlemmene og det kan ta tid for dem å gå opp til anlegget særlig hvis det er mye gjørme eller dyp snø.
  • Tar det mer enn en en time før det kommer info ta kontakt med teknisk leder på tekstmelding.

Hvis strømmen går kan ikke rensesystemet virke. Systemet slår da automatisk over på å sende vannet forbi rensesystemet. Dette for at det skal være nok vann til brannslokking og sanitære behov. Vannet blir tilsatt klor, men kan være utrygt å drikke uten koking. Derfor sender vi ut kokevarsel.

Vannet har nok trykk fra alle literne som er i inntaksdammen til at vannet skal nå alle. Men vi har fått beskjed at noen hus i Lintjønnveien ikke får vann ved strømstans. Ta kontakt med oss om det gjelder din hustand. Vi prøver å få oversikt over hvilke hus det gjelder før vi gir beskjed til utbygger Sifam om å utbedre dette. Det er de som er ansvarlig for vann-anlegget i Lintjønnveien.

Når strømmen kommer tilbake går tilsynspersonellet opp til vannverket og skrur på renseanlegget. Er det snøstorm sender vi ikke ut personell av HMS hensyn. Når renseanlegget er skrudd på vil det ta litt tid før nok rent vann er produsert til at krisevannet er skylt ut av hele ledningsnettet. Derfor opprettholdes kokevarselet til vi er sikre. Når kokevarselet er over skyll godt ut av alle kraner.

Se til at temperaturen i varmtvannstanken er minimum 75 grader C, skyll gjennom med varmtvann i minimum 5 minutter i alle tappepunkter.

Ved brudd kan forurenset vann fra grunnen bli sugd inn i anlegget. Vannet kan bli skittent med sand og jord, men ikke minst bakterier og virus. Det er derfor svært viktig å ikke drikke vannet under et brudd.

For å hindre forurenset vann å komme inn i vannsystemet i boligen er det fornuftig å stenge hovedvannkranen. Det kan være vann igjen i rørene og dette vil sannsynligvis ikke være rent. Det vil også hindre problemer når vannet er tilbake. Er dette vanskelig å stenge denne er det viktig å holde alle vannkraner stengt den tiden vannet er borte og husk å forebygge at partikler kommer inn i installasjonene i boligen:

• Skru av oppvaskmaskin eller vaskemaskin
• Unngå å tappe varmt vann
• Ikke bruk kraner med blandebatteri (slike som ofte er i dusjen)
• Trekk heller ikke ned i do. Hell vann i bøtter du har stående ved siden av do. Det trenger ikke å være rent.

Vanligvis når vannledningen er tett er det godt med trykk i vannledningen. Men skjer det et brudd tømmes ledningen for vann og det skapes et undertrykk i vannledningen og det oppstår en sugende effekt. Dette kan suge inn urent vann fra fra området rundt lekkasjestedet.

Det motsatte kan skje når det blir stor vannføring i ledningen. Da kan det oppstå en sugende effekt som kan trekke inn urent vann ved bruddet i vannledningen. Dette kalles ejektorvirkning.

Tilsynspersonene oppdager en lekkasje enten ved at vi ser et stort hopp i vannforbruket, rentvannstankene er tomme, vi mistenker en lekkasje pga funn i vannprøvene og går ut og leter i terrenget, eller fordi noen sier ifra at de har mister vannet.

Tilsynspersonalet, de av styremedlemmene som kan og frivillige går ut og leter etter hvor lekkasjen er. De leter etter steder der det kommer opp vann, lytter etter en høy suselyd fra en kum, eller leter etter setninger eller hull i grunnen rundt vannledningene våre. Ser noe av dette er fint om du ringer til Teknisk leder.

Vi prøver å sende den første tekstmeldingen og oppdatere Facebook og nettsiden så raskt som mulig. Tilsynspersonalet må finne ut hva feilen er ved å gå opp til vannverket, før de gir beskjed til styret slik at vi kan varsle medlemmene. Er det gjørmete eller mye snø kan det ta tid. Det kan ta noe tid før vi sender ut ny melding med mer informasjon for vi må få klarhet i situasjonen først.

Når vi har fått lokalisert bruddet kan det ta tid å få leid en gravemaskin med fører og fraktet den til oss. Når de har fått gravd seg ned til rørene begynner den tunge jobben å fjerne gamle rør, legge grus og legge nye rør. Så skrus vannet forsiktig på for å se at reparasjonen holder.

Så må anlegget startes og fylles med vann – det desinfiseres og rørene spyles. Deretter fylles alle rør i ledningsnettet med vann. Når vi fyller rørene med vann igjen må dette utføres over lang tid for å unngå trykk-skader på rørene. Det er anslagsvis 300 000 l vann, som må fylles i nettet igjen.

Vi råder deg til å ha en god egenberedskap hjemme med nok til å klare deg i 7 dager. Vi har også en beredskapsplan på plass. Hvis det tar lang tid for å få vannet tilbake vil vi sette ut vanntanker på strategiske steder.

Har du ikke vann i beredskap hjemme og er uten vann nå:

• Kan du kjøpe vann på butikken?
• Kanskje en nabo har mer vann enn de trenger?
• Har du ikke bil og det er langt å bære kan det være en nabo som har bil?
• Har du ikke har noen til å hjelpe send oss en tekstmelding så kan vi se hva vi kan gjøre.

Når vannet er tilbake kan det være skittent og brunt. Spyl ut det skitne vannet fra boligens rør før du starter å bruke vannet. Åpne hovedvannkranen igjen hvis du stengte den. Det er best å åpne vannkranen nærmest vanninntaket ditt (så lenge denne kranen ikke har blandebatteri) for å slippe ut luft og spyle ut partikler. Ofte er dette utekranen (ikke bruk den om vinteren for da kan den fryse). Spyl til vannet er klart. Ta ut og rens kransilen i denne krana hvis den har. Den sitter helt ytterst og kan ofte skrus av med fingrene. Hold alle andre vannkraner stengt til vannet renner rent fra denne kranen. Det er viktig å fremdeles ikke drikke vannet uten å koke det.

Kokevarselet opprettholdes til du får varsel om at vannanalysen sier at vannet er sikkert. Se kokevarsel for mer info.

Når vi har brudd på hovedledningen tømmes hele rørnettet. Når alle rørene i ledningsnettet skal fylles med vann igjen må luften de er fylt med ut. Mesteparten luftes ut ved vannverket. Når vi fyller rørene med vann igjen må dette utføres over lang tid for å unngå trykk-skader på rørene. Dette gjør at det kan oppstå luftlommer. Denne luften tilføres vannet og dermed kan vannet være fylt av vannbobler. Disse gjør at vannet ser hvit ut fra kranen, men det forsvinner fort igjen. Det er helt ufarlig å drikke.

Kokevarsel – mikroorganismer er oppdaget:
Sendes ut i det mikroorganismer blir påvist i en vannprøve. Vannet må kokes for å være sikkert å drikke.

Kokeanbefaling – forebyggende:
Av og til oppstår det situasjoner som kan gjøre at vi kan bli usikker på vannkvaliteten, men vi har ikke fått det påvist i en vannprøve. Det har oppstått en situasjon på anlegget som vi antar kan gå ut over vannkvaliteten. Et eksempel er etter et strømbrudd. I et slikt tilfelle er vannet trolig trygt, men vi sender en kokeanbefaling for å være på sikre siden, spesielt for de med nedsatt helse, slik at hver enkelt kan vurdere selv. Vi vil også øke klornivået midlertidig for å sikre mot mikroorganismer så godt som mulig, mens vi undersøker og utbedrer en mulig feil. Under en kokeanbefaling anbefaler vi at gjøre det samme som under et kokevarsel særlig hvis du har små barn, er eldre eller har svekket helse (se neste punkt).

Skulle vannprøvene indikere at det kan være sykdomsfremkallende mikroorganismer i vannet sender vi ut kokevarsel umiddelbart. Vi vil også midlertidig øke klornivået for å sikre mot mikroorganismene så godt som mulig, mens vi undersøker og utbedrer feilen.

Barn bør ikke leke med vannet i hagevanningsanlegg, eller bade i barnebasseng i perioder med kokevarsel.

Koking dreper de vanligste vannbårne sykdomsfremkallende mikroorganismer som virus, bakterier og parasitter. Dersom vannet er partikkelholdig eller grumsete og bør filtreres, må det skje før koking for å hindre at vannet blir forurenset på nytt. Det er viktig at vannet fosskoker minst noen sekunder dvs sånn at du ser at det bobler voldsomt og kjelen rister litt. Det er først da vannet har nådd 100 grader. En vannkoker vil normalt bringe vannet til fosskoking før den slår seg av, og det er tilstrekkelig. Ved bruk av mikrobølgeovn må en forsikre seg om at vannet fosskoker. Etter at vannet har fosskokt, må vannet få tid til å avkjøles naturlig, uten tilsetning av isbiter eller lignende hvis ikke du er helt sikker på at disse er laget på rent vann. Vannet kan kjøles ned i kjøleskap etter koking.

Utgangspunktet ved en kokeanbefaling er å unngå å få i seg vann som ikke er kokt, og å bruke kokt vann til alt hvor forurensning kan tenkes å smitte over fra vannet til mat eller drikke. Her er noen eksempler på hva du bør bruke kokt vann til: 

• Drikking. Alt vann fra springen som drikkes må være kokt først. Er det vanskelig å koke nok vann kan flaskevann fra butikken være et alternativ.
• Saft, barnegrøt eller andre produkter som blandes med vann.
• I mat som ikke skal kokes.
• Tannpuss
• Skylling av frukt og grønt som ikke skal kokes
• Isbiter
• Kaffetrakting (den koker ikke vannet)
• Manuell oppvask

Ukokt vann kan brukes til:

• Koking av mat
• Håndvask med såpe
• Dusjing og bading (NB pass på å ikke svelg vann – vær særlig obs med barn). Hvis en har åpne sår og dårlig immunforsvar, ikke ta karbad, men ta en rask dusj og tørk godt etterpå.
• Oppvaskmaskin, men velg et program som har min 65 grader C og en lengde på 1 time eller mer dvs det lengste og varmeste programmet du har. La lufttørke.
• Har du ikke nok kokt vann for å ta en manuell oppvask kan ukokt vann brukes, men skyll nøye i kokene varmt vann etter at det er skurt rent (oppvaskmiddel med desinfeksjonsmiddel er ikke tilstrekkelig). La lufttørke godt før bruk.
• Klesvask
• Renhold i huset
• Vanning av nyttevekster, men skal de spises bør det du plukker skylles i avkjølt kokt vann først, med mindre de skal kokes.

Opplever du mage- eller tarmproblemer eller dårlig allmenntilstand etter å ha drukket vann fra springen under kokevarselet, ta kontakt med din fastlege eller legevakt for helsehjelp og for at kommunelegen blir varslet.

Kokevarsel sendes ut ved mistanke eller påvist lav vannkvalitet. Feilen skal først avdekkes og utbedres. Deretter skal anlegget ha produsert nok rent vann til å ha skylt ut forurenset vann fra tanker og rør. Først da kan en sende inn vannprøver. Test-firmaet ringer oss med svar når de vet det haster. Erfaringsmessig kan det ta mellom 7 til 14 dager

Når du får melding om at kokingen er over er det viktig at du skyller ut av ditt private ledningsnett hjemme hos deg etter at varselet er opphevet. Skyll gjennom alle tappepunkter for drikkevann i minst 5 minutter med kaldtvann.

Se til at temperaturen i varmtvannstanken er minimum 75 grader C, skyll gjennom med varmtvann i minimum 5 minutter i alle tappepunkter.

Spør naboen for å se om de også har lavt trykk. Har de ikke det er det antagelig noe i boligen. Sjekk kransilene og evt filtre på anlegget i boligen. Kransilen ligger helt ytterst på kranen eller dusjhodet, og kan vanligvis lett skrus av. Fjern evt tilgroing og filtrert materiale og skyll den. Det skal normalt sett hjelpe. Er det dårlig trykk fra et blandebatteri som f.eks på dusjen kan det være at det er tettet til. En rørlegger kan kanskje rense det, hvis ikke må det byttes ut.

Det kan også ha skjedd noe med stikkledningen til din tomt fra vannverkets ledning. Sjekk etter en lekkasje på tomten der stikkledningen går. Se etter steder der det kommer opp vann, se etter setninger eller hull i grunnen. Finner du en så fall ta raskt kontakt med en rørlegger og raskt ring teknisk leder hos oss for det kan trekke forurenset vann inn i vannverkets ledningsnett. Vi må varsle medlemmene så de ikke drikker urent vann.

Hvis trykkproblemet gjelder flere eller du ikke finner løsningen i det over kan du kontakte vannverket. Men bor du øverst i Lintjønnveien er det et vedvarende problem med trykket her, særlig på sommeren når vannforbruket er høyt. Ta da kontakt med utbygger fordi det er de som eier ledningsnettet her.

Spyling av vannledningen er den vanligste grunnen. Dette gjøres med jevne mellomrom, for å vedlikeholde vannledningsnettet og sikre god kvalitet på drikkevannet. Når spylingen er planlagt vil du bli varslet på sms, slik at du kan forhåndsregler.

En annen årsak til misfarget vann kan være endringer i hastighet eller retning i vannstrømmen i ledningsnettet. Det kan skje hvis vannet må stenges på hovedledningsnettet. Uvanlig stort forbruk i området du bor i kan også føre til misfarget vann, for eksempel ved vannlekkasje ved brudd på en ledning eller slukking av brann.

Misfarget vann kan også komme fra problemer med din private stikkledning. Det er din vannledning som går fra vannverkets vannledning bort til grunnmuren på boligen din. Er det en lekkasje på denne er ikke tilrådelig å drikke vannet. Se etter vannansamlinger eller setninger på tomten din. Ta kontakt med rørlegger snarest, og ring raskt teknisk leder hos oss, for det kan trekke inn urent vann inn i vannverkets ledningsnett og da må vi varsle medlemmene så de ikke drikker urent vann.

Lintjønnveien

Beboere i Lintjønnveien har opplevd oftere enn de andre medlemmene at vannet endrer farge.

En årsak er at utbyggeren av Lintjønnveien, Sifam, knyttet seg til vannverkets ledningsnett på en annet sted enn avtalt skriftlig. Avtalen var å knyte seg til vannverkets kum på Drangsholtsiden av Evjebekken ved broen. Men de laget en improvisert kum på andre siden av Evjebekken mot Lintjønnveien. Denne har ikke en mulighet for utspyling. Spyling er nødvendig for å fjerne belegg som normalt gror over tid i vannrør. Vannverket prøver jevnlig å spyle fra en kum som ligger i Lintjønnveien, men det er ikke særlig effektivt pga lite trykk på vannet (se hvorfor lavt vanntrykk i høyereliggende boliger)

Et annet problem er at rørdimensjonen i Lintjønnveien er større enn vannverkets rør der det ble sammenkoblet. Rørdimensjonen i Lintjønnveien er 160 mm mens det er koblet mot et rør som er 110 mm. Vannverkets rør ble lagt i en tid der 110 mm var normalen, mens nå er normalen i Birkenes kommune 160 mm. Det fører til at vannet har lengere oppholdstid i røret i Lintjønnveien og at det er mindre friksjon her enn det har i vannverkets ledningsnett. Derfor selvrenser det seg dårlig og det fører til begroing av belegg inni røret. Belegget bygger seg opp og kan til slutt løsne. Dette vil føre til en rask endring av fargen på vannet i kranene. Derfor er det så viktig å få spylt ordentlig. Vannverket påpekte allerede rett etter sammenkoblingen i 2011 til Sifam at dette kom til å skje. I 2024 forsøkte å gjenoppta dialog med å få dem til å spyle med ordentlig trykk uten å ha fått positiv respons.

Vannverket har ikke overtatt ledningsnettet i Lintjønnveien. Ifølge avtalen som foreligger skal vannverket overta rørledningene først når feltet er ferdig utbygd, og vannverkerket krever at feil rettes opp før dette skjer. Bor du i Lintjønnveien ta kontakt med utbygger fordi det er de som eier ledningsnettet her.

Hva kan du gjøre?

Har det vært spyling kan du la kaldtvannet renne, da blir det ofte klart etter en stund. Tapp fra første kran etter hovedstoppekranen, da drar du minst mulig misfarget vann inn i rørsystemet ditt. Det skal normalt bli rent etter 5 minutter. Husk å rense kransilen i denne kranen hvis du har det. Den sitter på tuppen av kranen. Men blir det ikke rent av dette la vannet renne i 20 minutter til. Dersom vannet ikke er klart etter dette, vent en time og så la det renne i nye 20 minutter.

Hvis vannet fortsatt er misfarget og du ikke hadde problemer før spylingen, se om vi har sendt en tekstmelding, gitt informasjon på Facebook eller lagt ut info her på nettsiden. Har vi ikke det så ta kontakt med oss. Det kan være noe med ditt anlegg, men det kan også være et problem på vannverket som er greit å få avklart før du må kontakte rørlegger.

Er det en bare en kran som konstant gir misfarget vann kan det ha hopet seg opp partikler fra tidligere spylinger eller brudd i kransilen. De fleste kraner har en. Den sitter helt ytterst og kan ofte skrus av med fingrene og kan lett skylles ren. Er det fra et blandebatteri som det ofte er i dusjen kan det samme gjelder her, men det er mer komplisert å rette. En rørlegger kan kanskje rense det, hvis ikke må det byttes ut.

Har du rent kaldt vann, men ikke rent varmtvann eller fra installasjoner (som oppvaskmaskin, vaskemaskin eller toalett) kan det tyde på at det er dratt inn misfarget vann og partikler ved tidligere brudd eller spyling. Det er derfor viktig at under et brudd eller spyling enten stenger hovedvannkranen eller ikke bruker slike installasjoner.

• Varmtvannstanken kan en tømme uten rørlegger. Det står i instruksjonsboken eller på nett hvordan din modell tømmes. Er du usikker på jobben kan en rørlegger gjøre dette. Det kan være at den må fylles og tømmes noen ganger til alt er ute.
• Hvis det har kommet urenheter i vaskemaskinen slik at tøyet ikke blir rent kan en rense filteret i pumpehuset (det ligger ofte bak en luke nederst på maskinen), rense ut inni pakningen rundt døren med en fuktig klut og kjøre en tom vaskemaskin evt med maskinrensemiddel en får på dagligvaren. Hjelper ikke det kan du sjekke om vannslangen som går til vaskemaskinen er ren og evt spyle den ren. NB Husk å stenge vannkranen før du løsner slangen.
• Har det kommet urenheter i oppvaskmaskinen rens først sil og filter (de er ofte i bunnen inni maskinen). Se også etter om dysene i spylearmene har gått tett. I de fleste maskiner kan en ta av disse – se i instruksjonsboken eller søk på nett hvordan det gjøres med din modell. Hvis det ikke går å ta av spylearmene bruk en nål eller lignende for å forsiktig løfte urenheter som kan ha blokkert dysene. Her og kan inntaksslangen bli uren, men da trenger du vanligvis hjelp av en rørlegger.
• Toalett-sisternen kan en spyle ren ved å trekke ned flere ganger. Hvis toalettet blir stående å renne kan det ha satt seg partikler i pakning i inntak eller uttaksventilen. Er du hendig kan du rense de selv, hvis ikke må du få hjelp av rørlegger.

Er både kaldt- og varmt-vannet misfarget kan det være problemer med stikkledning inn til boligen. Det er din vannledning som går fra vår vannledning bort til grunnmuren på boligen din. Stikkledningen kan ha problemer med begroing og slam. En rørlegger kan hjelpe til med å fastslå dette (men les helt ned før du tar kontakt med en). Stikkledningen kan også ha en lekkasje. Se etter vannansamlinger eller setninger på tomten din for å se om det er det. Er det en lekkasje er ikke tilrådelig å drikke vannet. Ta kontakt med rørlegger snarest, og ring raskt Teknisk leder hos oss, for det kan trekke inn urent vann inn i vannverkets ledningsnett og da må vi varsle medlemmene så de ikke drikker urent vann.

Det kan også være et problem hos oss, det vil da også gjelde naboene. Det kan være så enkelt at ledningsnettet trenger spyling. Det er også et kjent problem at vannkilden vår inneholder mye humus, særlig etter at det har regnet mye. Humus gir alt fra en svakt gul eller helt brun farge på vannet. Mer info om humus-problemet.

Enkelte beboere i Lintjønnveien har mer problem med misfarging enn andre. Vi vet dessverre ikke årsaken – det kan være lokale forhold ved forgreningene ut til de ulike husene før stikkledningene til boligene som gir problemer. Et annet kjent problem er begroing av ledningsnettet i Lintjønnveien (mer info)

Gir ikke det over svar på problemene ta kontakt med oss. Bor du i Lintjønnveien ta kontakt med utbygger fordi det er de som eier ledningsnettet her.

Hvorfor restriksjon:

Hvis alle vanner i hagen og fyller opp basseng vil mengden vann på rentvannstankene ikke være nok til alle medlemmene kan få vann til å dekke mer nødvendige behov samtidig. Vannverket vil ikke klare å rense nok vann til å fylle tankene i tilstrekkelig tempo hvis vannet brukes i hager og basseng. Brukes det for mye vann vil dessuten høyereliggende boliger oppleve at trykket blir svært lavt i kranen og inntakspumpen kan også gå varm. Det kan også gå ut over brannberedeskap (slokkevannskapasiteten).

I tillegg må vi alle være forsiktige i tørkeperioder, i tilfelle den varer lenge og det kan bli risiko for at vannstanden i vannkildene blir lave. Vi har aldri gått tomme for vann, men vi er føre var for vi ønsker å unngå inntak av urenheter fra innsjø-bunnen og av hensyn til livet i innsjøene.

Vanningsrestriksjon

I første omgang prøver vi å opprettholde brannslokkingsberedksapen, redusere problemene med lavt trykk og redusere påkjenningen på anlegget ved å fordele når medlemmene bruker ekstra mye vann. Det vil si at du kan vanne hagen annenhver dag kl. 19-21. Dette er et tidspunkt da vannforbruket er noe lavere til essensielt forbruk. Adresser med partall vanner på datoer med partall, oddetall på datoer med oddetall. Det er ikke tillatt å fylle opp store basseng.

Spredere og ubetjente vannslanger bruker svært mye vann og de er derfor ikke tillatt. En vannspreder bruker mellom 1000 liter og 1500 liter pr. time. Det vil si at på en time bruker en standard vannspreder cirka like mye vann som 10 personer bruker på et helt døgn. (Hver enkelt av oss bruker normalt mellom 140 og 160 liter vann i døgnet). Det er tillatt å vanne med kanne og håndholdt slange. 

Hvis vannforbruket fremdeles er høyt selv om vi har satt vanningsrestriksjon må vi innføre vanningsforbud. Dette for å sikre drikkevannskapasitet, og av beredskapshensyn ved en eventuell brann (slokkevannskapasitet). Dette er særlig viktig når det er skogbrannfare.

Det vil si at vi ikke kan tillate vanning i hagen med slange, spreder eller vanningssystem. Ei heller eller fylling av basseng. Nødvendig vedlikehold med vask av bil, hus og veranda/terrasse er tillatt, men vi oppfordrer til å være sparsommelig med vannet. 

For å få vannet hagen går det ann å ta vare på vannet du bruker og ha det over i en vannkanne.

Planlegg planter som gir skygge og som tåler tørke. Det finnes planter som tåler å tørke ut mellom vanning, og det finnes endatil planter som trives i varme og med lite vann. Det norske hageselskap har en god artikkel om tørketålige planter.

Hvordan vanne for å spare vann:

• Unngå å vanne midt på dagen når sola steker som mest.
• Vann jorda, ikke direkte på planten. Sol på vanndråper er som å bruke et forstørrelsesglass og kan gi sviskader på bladene.
• Unngå å vanne i vind, vind fordamper vannet og du sløser med det.
• Vann med lang tut, det gjør vanningen mer presis.
• Vann i tide. Knusktørr jord er vanskelig å vanne. Er det ikke mulig å vanne før jorden er knusktørr, vann før et varslet regnskyll, for da preller ikke vannet av jorden, men trenger lenger ned i jorden.
• Vann alltid hele jordoverflaten når du vanner potter. Vann godt så vannet går dypere istedenfor for ofte. Røtter vokser ikke inn i tørr jord.
• Gjødsle aldri i tørr jord. Vann først, deretter gjødsel (vent evt. etter regn).

Planlegg for vanning i tørkeperioden

Har du mulighet så sett tønner ned fra takrennene før tørkeperioden begynner. Har du ikke tønner kan bøtter hjelpe. Plantene liker det for vannet er bløtere, uten klor og ikke så kaldt.

Dryppsystem er en av de mer besparende metodene å vanne med. Drypp kan redusere vannforbruk betydelig ved at vannet kun kommer til røttene der trengs og fordamping reduseres. En metode for drypp er dryppslanger. De bruker 0,4 til 7,2 liter pr time pr meter, mens en hageslange gir 1000 liter pr time. En dryppslange som er laget for å grave ned bruker enda mindre vann. Men husk å lese om hvor mye vann de du kjøper bruker – det er ikke alle som virkelig sparer på vannet. Det finnes dryppsystem i ulike prisklasser. Det rimeligste systemet er tråder som vannet drypper langs. Det finnes også sensorer for automatisk vanning som stanser vanningen hvis jorden er tilstrekkelig fuktig. Selv om disse er vannbesparende er det ikke lov å bruke disse med vann fra vannverket når det er vanningsforbud.

Vannkilden vår er Stemtjønn, i tillegg har vi reservevann i Bjorvatn som ligger høyere enn Stemtjønn. Begge er små vann, men vi har ikke opplevd at begge har gått tomme i nyere tid. En tørkesommer nylig måtte vi åpne slusen til Bjorvatn for vannstanden ble lav i Stemtjønn, og i tillegg lå røret til inntaket høyt i vannet. Men det er nå forlenget så det ligger dypere. Men vi vet aldri hvor lenge en tørke vil vare så derfor ber vi om at folk er fornuftige og ikke sløser med vannet.

Vannet er bløtt. Det ligger på rundt 1,5 mg/l.

Forebygg vannskader: Husk å stenge vanntilførselen, altså hovedvannkranen, før du reiser. Sjekk avløp, takrenner og rister for løv, gress og kvister, slik at vannet får renne fritt dersom det skulle bli styrtregn.

Eternitt-rør kalles asbestsementrør. De ble lagt på 60- og 70-tallet. De har i stor grad nådd sin levealder og mange av dem er skiftet. Det ligger noen igjen, men det er ikke funnet klare holdepunkter for økt helserisiko forårsaket av asbest som kan bli tilført drikkevannet fra asbestsementrør (mer informasjon).

Vannkilden vår er et overflatevann. Det ligger godt til oppe på et høydedrag uten at det er menneskelig forurensingskilder bygget rundt tilsigsområdet. Men det er utsatt for avføring fra ville dyr og fugler. I tillegg har vannet et høyt innhold av humus.

Humus er det som gir den gule/brune fargetonen. Det kommer av at regn tar med seg løv, jord osv. ned i vannet. Når dette brytes ned så sitter en til slutt ned med humus som er en svak organisk syre. Mer regn pga klimaendringene gir mer organisk materiale i vannkilden. Mindre sur nedbør forsterker denne effekten. Dette gir økt farge på vannet og setter større krav til vannbehandlingen, særlig for UV-filteret. Hvis det er for høyt humus nivå råvannet, dvs før rensing kan det være en risiko for at UV-filteret ikke er effektivt nok.

Det samme kan skje hvis det har regnet svært mye. Det kan føre til små ras i bekken som fører vannet fra innsjøen ned til renseanlegget. Partiklene fra raset kan hindre UV-filteret å rense godt nok.

I slike situasjoner sender vi da kokevarsel som en føre var. Det er ikke alltid at det viser seg at det var nødvendig i etterkant, men det er bedre å gi informasjonen om at det er et mulig problem enn at noen skal bli syke. Vi har sårbare medlemmer å ta hensyn til. Det er medlemmer som er gravide, har spebarn eller en helsetilstand som gjør de mer utsatte skulle det vise seg å være mikrober i vannet.

En del av vannverkets rør er gamle. Noen av disse ble gravd ned for hånd. Det ble derfor ikke lagt ned stabiliserende grus under rørene, men de ble lagt rett i jorden. I tillegg har tidens tann tæret på alle gamle rør og gjort de svakere. Noen av disse gamle er sementrør som er tettet med at en del ligger inni den neste. De er spesielt sårbare for forskyvninger i grunnen. Når det regner mye, kommer telehiv eller elven flommer over kan grunnen bli vasstrukken og ustabil. Og dermed skal det mindre til før et rør knekker eller de forskyves fra hverandre.

Opp gjennom årene er en del av disse gamle rørene erstattet med moderne plastrør og det er lagt ned i grus som drenerer og stabiliserer. Dette gjøres når det oppstår brudd på rørene. Fra vannverket og ned til jordene ved Drangsholt er alle rørene byttet, men særlig ved jordene på Drangsholt er det fremdeles gamle rør. Her har det vært flere brudd.

Det har vært utredet om en kan bruke en moderne teknologi der en presser en ny fleksibel slange inn i de gamle rørene, men siden de rørene ligger i ustabil grunn vil ikke dette løse problemet. Det er svært kostbart å bytte mange rør-lengder på en gang og drenere riktig, og det har ikke vannverket økonomi til uten at årsmøtet setter opp prisen meget kraftig for medlemmene.

I Lintjønnveien er det brukt moderne rør, men påkoblingen er improvisert og ligger ustabilt i en myr ved Evjebekken på siden mot Lintjønn. Utbyggeren av Lintjønnveien, Sifam, knyttet seg til vannverkets ledningsnett på en annet sted enn skriftlig avtalt. De skulle koble på vannverkets ordentlig kum som ligger ved Evjebekken mot Drangsholt. Det har derfor vært flere brudd i området. Det fører også til at Mjølemoen mister vannet ved brudd i Lintjønnveien fordi denne påkoblingen ikke har mulighet for å bli stengt av bort dit. Fører dette til problemer for deg ta kontakt med utbygger fordi det er de som eier ledningsnettet i Lintjønnveien.

På sommeren blir det lavt trykk hvis mange vanner i hagen og fyller opp basseng samtidig. Mengden vann på rentvannstankene vil ikke være nok til at alle medlemmene kan få vann til å dekke mer nødvendige behov. Vannverket vil ikke klare å rense nok vann til å fylle tankene i tilstrekkelig tempo hvis vannet brukes i hager og basseng. Brukes det for mye vann vil høyereliggende boliger oppleve at trykket blir svært lavt i kranen.

Øverst i Lintjønnveien er det ofte problemer med lavt trykk, særlig om sommeren. Det har vært uenighet mellom Sifam, utbyggeren av Lintjønnveien og vannverket om at Sifam skulle bygge en trykktank for å løse dette problemet siden første byggetrinn i 2010. Sifam skriver til vannverket i 2024: «Eventuell trykktank blir bygget når byggefelt 3 blir en realitet, ikke før», og nevner at de har planer om en branntrykktank. Vannverket har ikke mottatt noen ny informasjon fra Sifam om utbygging av trinn 3 per november 2024. Siste opplysninger vi har funnet om bygging av trinn 3 er at utarbeidelse av reguleringsplan for Grødum boligfelt, trinn 3 ble startet av COWI i 2021. Bor du i Lintjønnveien og har problemer med trykket ta kontakt med utbygger fordi det er de som eier ledningsnettet her.

Vannkilden er et overflatevann og derfor drar regn med seg løv, jord osv. Når dette brytes ned så sitter en til slutt ned med humus som er en svak syre. Humus finnes i større eller mindre grad i de fleste overflate-vannkilder, og vil gi vannet en fargetone, fra svakt gulaktig til helt brun. Mer regn gir mer organisk materiale i vannkilden. Dette er en effekt av klimaendringene. Dette har blitt et økende problem for oss og anbefalt verdi overstiges jevnlig, særlig når det er mye nedbør som om høsten. Mindre sur nedbør forsterker denne effekten. Dette gir økt farge på vannet og setter større krav til vannbehandlingen, særlig for UV-filteret.

Humus i vannet vil lett kunne ses på en hvit bakgrunn, som i en plastbøtte eller i et badekar. Humus setter en svak smak av jord på vannet, men er i utgangspunktet helt ufarlig å drikke så lenge UV-filteret klarer jobben og klornivået ikke er for høyt, og det sjekker vi nøye. Drikkevannsforskriften har ikke satt et bestemt nivå der tiltak skal gjøres annet enn at det skal være akseptabelt for abonnentene. Mattilsynet anbefaler at fargetallet ikke overskrider 20 mg Pt/l. Når fargetallet er høyere enn 25 mg Pt/l vil fargen være fremtredende, og humusinnholdet vil kunne forårsake misfarging av klesvask og forårsake avleiringer i ledningsnett som igjen kan forårsake at slam kommer i kranene, og dette vil også kunne bidra til økt korrosjon. For å se hvilket nivå vi ligger på se på nå se på det nyeste vannprøvesvaret.

Vi i er klar over problemet og holder på å installere en ny renseprosess (ionebytting) som vi tror vil løse det. Det holder på å monteres. I tillegg skal rentvannstankene renses. I tankene har det antagelig bygge seg opp humus over tid. Rensingen av tankene må gjøres under helt ideelle vannforhold for den eneste vannrensingen av drikkevannet som da kan gjennomføres er kloring av vannet. Det må dessuten gjennomføres på våren/forsommeren. Av sikkerhetshensyn må det gjøres av eksterne og bruddene i ledningene i 2024 kostet så mye at det kunne ikke bli gjennomført.

Se også hva gjør jeg hvis vannet konstant er misfarget

På midten av nittitallet kom det rensekrav for vannverk og Drangsholt vannverk jobbet med løsninger for å bli godkjent. Årsmøtet i 1998 stod foran to valg: enten å installere et eget renseanlegg eller tilkobling til Kristiansand kommune. Årsmøtet valgte å ikke koble seg på. Argument for den løsningen som ble valgt var at det skulle gi bedre vann enn i Kristiansand, med mindre kloring. Det var også et kostnadsspørsmål. Kristiansand hadde høyere årsavgift enn vårt vannverk.

Styreleder henvendte seg til Kristiansand kommune for å høre om det var mulig å utrede tilknytning på nytt i 2011, 2015 og 2017, men fikk avslag.

Situasjonen i dag i 2024 er at Kristiansand kommune har planer om å strekke rørledning for vann og kloakk til Boen. Der skal de også bygge et trykktårn. Vi håper på velvilje fra dem for å kunne koble oss på denne utvidelsen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe i Drangsholt og Grødum velforening som arbeider med begge kommunene om dette. Tidshorisonten kommunen har er 5 år. Gruppen arbeider for å få koblet på både vann og kloakk for det har nylig kommet nye rensekrav for private avløp som vil bli svært kostnadskrevende for hver enkelt husstand. Trykktårnet på Boen vil også løse problemene vi har med lavt trykk i høyreliggende boliger i Lintjønnveien. Styrelederen vår Iren Sommerseth og styremedlem Preben Peppe Undheim er med i denne gruppen.

Før en beslutning om dette tas, må kommunen først si ja og medlemmene må få sagt sitt og stemme på årsmøtet. Det vil føre til tryggere vann, mer stabil levering og økt trykk, men det har også en økonomisk side. Vi vet ikke hvor mye vannverket må ta av kostnader ved videreføringer av rør og tilkobling til vårt ledningsnett.  Vil vi fremdeles være eier av det lokale rørnettet må vi ta vedlikeholdskostnader på den delen.

Styret før 2017 ønsket å bytte store deler av anlegget. Det ble brukt ressurser på å utrede store rensesystemer, grunnvannsbrønn eller påkobling til Kristiansand kommune. Kommunen sa nei. Drangsholt vannverk hadde tidligere hatt to rensesystem-prosjekter, hvor nanofiltre ifølge produsentene skulle løse problemet. Ingen av disse virket over tid, og i alt kostet disse prosjekter vannverket dyrt og gjelden var stor. I 2017 kom en ny sak om investering i renseteknologi opp på årsmøtet.  Forslaget ble nedstemt, det gamle styret gikk av og et nytt ble stablet på beina.

I årene etter har styret valgt å fortsette å jobbe med å forbedre gradvis innenfor forsvarlige rammer istedenfor å ta opp store investeringer. Anlegget har blitt ryddet og forbedret, og gjelden ble omsider nedbetalt i 2023.