Vannet før rensing kalles råvann. Det inneholder naturlige salter og organiske stoffer, partikler og gasser. Noe av dette innholdet kan være årsaken til farge, dårlig smak, bakterier i vannet og korrosjon i blant annet rør og installasjoner. Derfor renser vi vannet.
Det skal etter drikkevannsforskriften finnes tilstrekkelig med barrierer i vannforsynings systemet1. En barriere skal hindre at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske komponenter eller fysiske stoffer i slike mengder at bruken av vannet kan representere en helsemessig risiko 2. Den ene barrieren vår er beskyttelse av vannkilde/nedbørfelt og de andre er hygeniske barrierene er i vannbehandlingen som fjerner, uskadeliggjør eller dreper smittestoffer.
Renseprosessene
I forbindelse med inntaksdammen står to bygninger, hvor rensing av vannet foregår. I renseanlegget i den øverste bygningen, som kalles damhuset, går vannet gjennom en rekke renseprosesser.
Inntaket er på ca 5 meters dybde i inntaksdammen. Når vannet står stille i dammen, skjer det en viss bunnfelling av partikler, og dybden, som inntaket ligger på gjør at vannet ved inntakesrøret er renere enn det over.
Når vannet suges inn skjer det en mekanisk rensning med filtrering. Foran inntaksrøret er det først et filter med ganske store masker. Så løper vannet igjennom et mer finmasket filter inne i damhuset og derfra ledes det igjennom et sandfilter. Disse filtre fjerner mange partikler og humus fra vannet.
Vannkilden vår har fått et høyt innhold av humus. Humus er planterester som er delvis nedbrutt og omdannet av bakterier og sopp. Dette er hovedårsaken til økning i fargen på vannet fra vannverket. Endringen har pågått siden 80-tallet. Fram til i dag har hovedårsaken vært en nedgang i sur nedbør 3. Men nå begynner også klimaendringer å få effekt. I et varmere klima kan frodigere natur bidra til brunere vann og når klimaet blir våtere, vaskes flere oppløste jord- og planterester ut i vannet. 4. Det merkes særlig på høsten.
Teknisk sjef holder på å installere en ny rensemetode, hvor problemstoffer i vannet fjernes med ionbytte-metode. Ved denne metode ledes vannet gjennom et filter med en iobytte-resin, som tiltrekker seg ioner som kalsium, magnesium og jern, fjerner en del farge og regulerer pH. Vi forventer, at dette vil ha bra effekt og vil nedbringe fargetallet.
Fra sandfilteret ledes vannet inn i et UV-filter, som fjerner bakterier, bakteriesporer, parasitter og de fleste virus. I nedbørsperioder har vi ganske mange koliforme bakterier og intestinale enterokokker i råvannet, og om vannet også er uklart, hender det, at UV-filteret ikke fjerner alle bakterier. Er det snakk om bakteriene E.coli eller enterokokker, sendes ut et kokevarsel.
Vannet tilsettes så vannglass – en buffer som regulerer pH-verdien opp til nærmere 7. Dette gjør at vannet ikke skal tære på vannrørene til vannverket og i medlemmenes hus. Råvannet kan ha pH under 6, men svinger litt med årstiden.
Før drikkevannet ledes ned i tankene under damhuset, tilsettes litt klor (natriumhypokloritt) som en ekstra hygienisk barriere. Kloren fjerner bakterier, virus og andre mikrober som måtte ha overlevd UV-filteret. Dette har vist seg nødvendig, fordi vannet i tankene står stille ganske lenge og fordi det uunngåelig er noe belegg på veggene i tankene. Vi holder klornivået så lavt det er hygienisk forsvarlig. Vi følger rådene fra Mattilsynet5. Skulle kloranlegget svikte er det en nødklorbu nedenfor damhuset.
Vannlageret
Vannet lagres så i store rentvannstanker. Disse har en kapasitet på ca 30 kubikkmeter rentvann (30 000 liter). Forbruket varierer betydelig; på natta kan forbruket være mindre enn 1 kubikk i timen, på varme sommerdager ligger forbruket ofte på nærmere 8 kubikk i timen. Det er mer enn vi produserer i timen. I 2022 var forbruket for vannverkets medlemmer i alt 14 180 kubikkmeter rentvann, eller ca 39 kubikkmeter vann per dag.
Selv om vannet er rent når det kommer i tankene vil det over tid avleire mineraler og humus på veggene og bunn. Tankene må spyles, og det må gjøres av eksterne; det er en litt farlig jobb som krever fullt verneutstyr. Under rensing av rentvannstankene vil vi måtte kjøre vannet utenom renseanlegget og rett ut i ledningsnettet med bare nødklor til desinfisering. Derfor ønsker vi så gode vannprøver som mulig i det vi iverksetter rensing av rentvannstankene.
Forrige side << >>Neste side
Kilder
- Mattilsynet (2.1.2024)Veileder til drikkevannsforskriften §13-1 Behandle vannet slik at det blir trygt, https://www.mattilsynet.no/drikkevannsforsyning/veileder-til-drikkevannsforskriften/13-1
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016) Drikkevannsforskriften, §3 Definisjoner, punkt d, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-22-1868
- Luftforurensning fra Storbritannia og Russland som dannet syrer når det falt ned med regnet. Jordvannet fikk lav pH og dermed ble det mindre løst organisk materiale eller humus. Mer info
- Formidlingsleder NIVA Harald Bonaventura Borchgrevink (17.12.2016), Vannet blir brunere i en våtere fremtid, https://www.forskning.no/niva-forurensning-klima/vannet-blir-brunere-i-en-vatere-fremtid/377011.
- Mattilsynet (30.11.2024): Veileder til drikkevannsforskriften, § 13-1, kapittel «Behandle vannet slik at det blir trygt«, avsnitt «Eksempler på vannbehandlingsmetoder»: https://www.mattilsynet.no/drikkevannsforsyning/veileder-til-drikkevannsforskriften/13-1