– Hvor ofte skal det testes, hva skal testes og hvordan teste

Hva som testes og hvor ofte det skal testes er gitt av drikkevannsforskriften. Det er avhengig av anleggstørrelse, antall sårbare medlemmer og situasjonen. Den er basert på vannverkets farekartlegging og har en oversikt over hvilke prøver som er nødvendige for at vi kan overholde grenseverdiene for vannkvalitet. Vannverket har en prøvetakingsplan som tar hensyn til disse kravene.

• Hvor mye vann som produseres gir minstekrav til hvor ofte det skal testes og hva det skal testes for i følge drikkevannsforskriften. Anlegget vårt produserte 39 m³ drikkevann pr døgn i 2022.
• Om vi har sårbare medlemmer har vi krav til oss om å ta flere prøver i forhold til drikkevannsforskriften. Sårbare abonnenter inkluderer alle medlemmer hvor svikt i vannforsyningen gir stor risiko for alvorlig sykdom, sammenliknet med andre medlemmer. Sårbare medlemmer kan for eksempel være barnehager og helseinstitusjoner som har mange små barn, eldre eller personer med nedsatt immunforsvar. Er du en sårbar abonnent ta kontakt med oss, slik at vi kan følge med ekstra og sørge for at du blir varslet.
• Situasjonen spiller også inn om vi må teste vannet. Er det for eksempel kokevarsel, må vi teste oftere.

Mikrobiologiske analyser av drikkevann skal tas med tanke på forekomst av e. coli, intestinale enterokokker, koliforme bakterier og kimtall, som alle er såkalte indikatororganismer. Hvis disse finnes i drikkevannet viser de at også andre sykdomsfremkallende mikroorganismer fra avføring kan finnes i vannet. I tillegg skal det også tas også prøver av vannets egenskaper og innhold av ulike mineraler og stoffer.

Mikrobiologiske analyser er en del av en totalvurdering. Mikrobiologiske prøver tatt på ledningsnettet kan være med på å dokumentere kontaminering ved for eksempel brudd på ledningen, men det er ikke alltid at mikroorganismer blir påvist ved ledningsbrudd selv om vannet er forurenset. Resultat av bakteriologiske prøver er kun et øyeblikksbilde og må ses i sammenheng med andre faktorer som kan påvirke vannkvaliteten. Derfor gir vi alltid kokevarsel ved ledningsbrudd eller funn av koliforme bakterier selv om vi ikke har en vannprøve som viser dette.

I tillegg til de mikrobiologiske analysene gjøres det også analyser av vannets egenskaper og innhold av helseskadelige mineraler, salter, metaller og kjemikalier.

• Mer informasjon:
  • En oversikt over hvilke prøver vi tar når og hva vi gjør ved eventuelle funn
  • En utdypende oversikt over hva eventuelle funn betyr

Prøvetakingsplan

Prøvetakingsplanen finnes som pdf

Dette under er ganske teknisk, men greit for de som er ekstra interesserte, eller for styremedlemmer eller tilsynspersonale som tar på seg dette ansvarsområdet.

Vannverket skal ha en prøvetakingsplan for vannforsyningssystemene ifølge drikkevannsforskriften. Den skal være basert på en skriftlig farekartlegging og ha en oversikt over hvilke prøver som er nødvendige for at vi kan overholde grensene. Rutineprøvene skal gi et representativt bilde av vannkvaliteten gjennom året som dokumentasjon på at drikkevannet tilfredsstiller kravene til et helsemessig trygt drikkevann uten fremtredende lukt, smak og farge. Mattilsynet har laget en veileder for dette. Det har interesseorganisasjonen for vannverk – Norsk vann også laget.

Prøvene må dekke risikoene med vannkilden

Drikkevannskilden vår er et lite overflatevann og det tilsier at det er større risiko for problemer med vannet. En enkelt prøve gir et øyeblikksbilde av vannkvaliteten på det tidspunktet den er tatt. Jo flere drikkevannsprøver i løpet av et år, dess bedre bilde får vi av drikkevannskvaliteten. Variasjonen i vannkvaliteten er en viktig faktor når vi skal vurdere hva som er nødvendig å ta prøver av og gjør at vi kan være sikrere på at farekartleggingen vår holder mål. Derfor har vi lagt oss på drikke- og råvannsprøver en gang i måneden.

De som skal analysere prøvene må følge standarder

Det er slik at laboratoriene som utfører de ulike analysene skal være akkreditert for de aktuelle analysene i vann. Vi er ansvarlige for å sikre at alle prøveuttakene og analysene utføres i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder for prøvetaking og analyse når det foreligger slike. På prøvesvarene som kommer fra Eurofins står dette ved hver analyse.

Vanlig flaskeemballasje kan påvirke analyseresultater, derfor er det viktig å kontakte laboratoriet på forhånd for å få riktige prøveflasker. For enkelte parametre som pH, radon, ammonium og mikroorganismer, er det også viktig at det ikke går for lang tid fra prøvetaking av vannet til det blir analysert.

Resultatet av prøvene skal inn til Matilsynet

Rutineprøvene av råvann og drikkevann skal årlig rapporteres inn til Mattilsynet, med unntak av ekstraordinære prøver som benyttes for å avdekke uønskede forhold eller hendelse eller de som brukes for å kontrollere prosessene i vannbehandlingsanlegget. Et styremedlem har ansvar for dette.

Minstekrav for hvor ofte og hva vi skal ta prøver av

Minstekravet til antall prøver er gitt av drikkevannsforskriften. Vi tar månedlige prøver som er flere enn drikkevannsforskriften setter fordi vi ønsker å være trygge på vannbehandlingen.

Råvann

Minstekravet er 4 pr år for vårt vannverk. Råvannet (urenset vann) skal alltid testes for e.coli. Ved produksjon av vannmengder over 10m³/døgn, som vi har, anbefales det i tillegg å teste råvannet for koliforme bakterier, intestinale enterokokker, pH, turbiditet og farge ¹. Råvannsprøvene skal tas så nær inntaket til vannbehandlingsanlegget som mulig². Det er ikke angitt verdier for råvannet i forskriften, annet enn ved planleggingen av nye vannverk. Prøvene gir informasjon for hva en skal være obs på i forbindelse med rensingen.

Drikkevann

Minstekravet er 4 stk pr år for prøvene som må tas ofte (gruppe A). De prøvene som må sjekkes sjeldnere (gruppe B) må vi ta hvert andre år³. Dette fordi vi produserer mer enn 10m3 vann pr døgn. Mattilsynet har laget en veileder for dette. Drikkevannsprøver tas flere steder på distribusjonsnettet, gjerne rett etter vannbehandlingen, i hovedområder av nettet og på enkelte endeledninger².

1. Helse- og omsorgsdepartementet (2016) Forskrift om vannforsyning og drikkevann, §20 Råvannsprøver, https://lovdata.no/forskrift/2016-12-22-1868/§20
2. Norsk vann (2024) Prøvetaking av drikkevann, punktet Hvor skal det tas prøver https://norskvann.no/vannforsyning-og-drikkevann/provetaking-av-drikkevann/
3. Helse- og omsorgsdepartementet (2016) Forskrift om vannforsyning og drikkevann, §21 Minstekrav til drikkevannsprøver, https://lovdata.no/forskrift/2016-12-22-1868/§21